Besetningsstørrelse, slaktemengde og sjukdomsstatus.
-Resultater
fra undersøkelse blant norske hjorteoppdrettere per 31.12.2001-
|
|
||
|
ANTALL FARMER OG DYR |
Hjort |
Dåhjort |
|
Antall besetninger (3 farmer av disse har både hjort
og dåhjort) |
34 |
12 |
|
Antall produksjonsdyr (koller over 2 år) |
485 |
140 |
|
Antall koller 1-2 år |
144 |
52 |
|
Antall bukker over 2 år |
63 |
21 |
|
Antall bukker 1-2 år |
65 |
7 |
|
Antall kalver |
329 |
103 |
|
Antall dyr totalt |
1086 |
321 |
|
|
|
|
|
Antall dødfødsler i 2001 |
4 |
0 |
|
Antall døde kalver i 2001 |
21 |
0 |
|
Flerfødsler i 2001 (veldig sjeldent!) |
0 |
0 |
|
|
|
|
|
BESETNINGSSTØRRELSER |
|
|
|
Antall farmer med 0-10 produksjonsdyr |
21 |
7 |
|
Antall farmer med 11-20 produksjonsdyr |
6 |
1 |
|
Antall farmer med 21-50 produksjonsdyr |
5 |
4 |
|
Antall farmer med 51-100 produksjonsdyr |
2 |
0 |
|
Gjennomsnittlig antall produksjonsdyr |
15 |
12 |
|
Totalt ønsket antall produksjonsdyr |
1460 |
600 |
|
Gjennomsnittlig ønsket antall produksjonsdyr |
43 |
50 |
|
|
|
|
|
SLAKTEDATA |
|
|
|
Antall farmer som slaktet dyr i 2001* |
12 |
4 |
|
Antall slakt |
100 |
27 |
|
Vanlig slaktetidspunkt |
16 mnd |
16 mnd |
|
Slaktevekt ved 16 mnd |
53,5 kg |
27,5 kg |
|
Slaktehusanmerkninger |
0 |
0 |
|
Eget slakteri |
10 |
3 |
|
Pris per kg kjøtt uten mva |
kr 89 |
kr 93,50 |
*Hjorten skytes på eiendommen og de fleste slakter hjemme.
SYKDOMSSTATUS
I 2000 ble det gjort en undersøkelse blant 9 farmer angående
koppernivået i lever og blod. På samtlige undersøkte farmer ble det
registrert et generelt lavt kopper nivå. Lave koppernivå kan føre til
enzootisk ataksia, avmagring, ledd betennelse mm. Sykdomsbildet har en
sammensatt årsak men kopper er en hovedfaktor. Til bekjempelse av dette kan det
benyttes kobberkapsler som legges i vom, tilskudd i fòr, bruk at eget spesialfòr
utviklet av Felleskjøpet, gjødsling av beiter. Kobbermangel er et vanlig
problem i internasjonal hjorteoppdrett.
I dag bruker om lag halvparten av besetningene
parasittbehandling. Ulike metoder er mikstur i fôret, på pelsen og
ved injeksjon. Internasjonal hjorteoppdrett er plaget av en sykdommer som
tuberkulose, Chronic waisting desease og paratuberkulose. Disse finnes ikke i
norsk hjorteoppdrett.
BESETNINGENE
De første hjortefarmene ble etablert i 1984. I de første 15 åra etter kom det til 1-2 farmer i året. Dvs 17 i løpet av 13 år. I en hovedoppgave fra NLH i 1997 finner vi følgende data:
Per 1997
|
Art |
Antall besetninger |
Koller over 2 år |
Koller 1-2 år |
Bukker over 1 år |
Kalver |
Totalt |
|
Hjort |
15 |
255 |
48 |
175 |
51 |
529 |
|
Dåhjort |
2 |
54 |
18 |
47 |
17 |
136 |
Dette viser at det i de siste 5 åra har kommet til 5 farmer i snitt per år. De fleste hjortefarmene er i oppbyggingsstadiet ennå. Livdyrmangelen er stor og bremser for utviklinga. Det er et ønske om å unngå import av dyr og da er en avhengig av innfanging fra den ville hjortebestanden.
Norsk Hjortesenter, 30. april 2002